Nepal

Kathmandu: Vi reiste med fly fra Tibet, og her er dimensjonen: man befinner seg 10 000 meter over bakken, og alt under en er ufattelig langt nede og selvfoelgelig helt abstrakt. Eller: Man befinner seg 10 000 meter over bakken og ser rett bort paa Mount Everest, og registrerer at det er en aldri saa liten snoestorm paa toppen i dag, gitt. Ingen god dag for aa bestige verdens mest beroemte fjell, nei. Landingen i Nepal var ganske identisk med en landing i Hammerfest i daarlig vaer.

Og her trasker vi blant buddister, hinduister, tiggere, aper, loeshunder og turister i batikklaer. Trafikken er et helvete og vi puster inn mye stoev og dritt (men vi puster ihvertfall!). Men det er farger overalt, til og med soepla som aldri plukkes opp er fargerik. Folk bor i bittesmaa leiligheter i smale hoeye hus, og mye av livet foregaar paa taket mellom krukker med blomster, kokeapparat og klestoerk. Paa himmelen flyr flokker av hauker og oerner paa jakt etter bytte (og det er det mange av, baade levende og doede), og lyden av Kathmandu? Evinnelig tuting fra alt av kjoeretoey. Eller forresten, kall det lyden av Asia!

Nepaleserne er vennlige og hoeflige og av en vennlig og hoeflig nepalesisk turoperatoer har vi gjort oss til skikkelige turister: Vi har bestilt en femdagers fjelltur i Annapurna-distriktet med guide, kost og losji. Etterpaa reiser vi til Chitwan nasjonalpark der vi skal ri paa elefanter i jungelen, og hvis elefantene tillater det faar vi vaske dem etterpaa ogsaa!

I skrivende stund har vi akkurat vaert paa fjelltur. Det var en fantastisk vakker og krevende vandring og naa er beina vaare helt moere. Et av hoeydepunktene var kanskje aa bade i varmekildene ved foten av Annapurna south langs en iskald turkis breelv, eller utsikten til rismarkene som laa terrassevis nedover uendelig mange fjellsider, eller det aa vaakne til utsikten av fjell paa over 8000 meter. Dette gjoer vi gjerne igjen og det anbefales paa det varmeste.


Det naermeste vi kom Mounth Everest denne gangen.


En med lengre haar en Trond

Tempel midt i gamlebyen.

Maoistdemonstrasjon passerer hotellet vaart. Det er bare 14 dager igjen til valget til kongressen saa aktiviteten er stor for tiden. Mye tyder paa at maoistene kommer til aa ta flest seter.







Kombinert hindu- og budisttempel der duene er hellige. Det var tusener av dem.

Buddister i sving ved et apetempel i Kathmandu.



Bruktklaerselger tar seg en pust i bakken.

Tashi delek 2

Lhasa er en todelt by. Paa den ene siden bor tibetanerne med sine tradisjoner, kultur og varer. Paa den andre siden bor kineserne som har inntatt byen siden Maos tid, og som dessverre bare preger byen i stoerre og stoerre grad. Tibetanerne virker ikke spesielt begeistret for kinesernes oekende dominans i Tibet og spesielt Lhasa, heller ikke toget og den nye jernbanen vi kom med som ser ut til aa bringe med seg enda flere kinesere til landet. Estetisk pent er det i alle fall ikke naar kineserne setter opp digre reklameskilt i naerheten av Potala.

Baade i den tibetanske og den kinesiske delen av Lhasa ligger mange smaa og store buddistiske templer. I og rundt templene var det fullt av pilgrimer og munker. Templene var mystiske med sine dunkle lys, lukten av roekelse og smoerlys, og de var bebodd av utallige guder vi ikke greide uttalen paa engang. Det var ikke uvanlig at munkene tok kontakt for aa praktisere engelsken sin. Vi ble tilbudt yaksmoer-te og en hyggelig samtale (samtale er mye, mye hyggeligere enn yaksmoer-te).

En dag tok vi kontakt barnehjemmet i Lhasa, Dickey orphanage (http://www.dickeyorphanage.org/). Det er drevet privat (de faar ikke noe hjelp av kinesiske myndigheter - foreloepig i alle fall), og vi spurte om de trengte noe spesielt. Sko var svaret, og med 40 par sko i bagasjen dro vi fem stykker paa besoek til barnehjemmet. Det ble et sterkt moete med mange glade og nydelige barn, selv om mange av dem bar paa tragiske historier. De sang for oss og viste oss rundt paa barnehjemmet. Det var ganske kummerlige forhold, men det virket veldrevet av mennesker med store hjerter. Vi fikk ogsaa se skolen deres (alle barna laerer bl.a tre spraak fra de er en neve stor), og da tre av oss tilboed aa undervise en dag, fikk vi lov til det. Dermed var man plutselig engelsklaerer dagen etterpaa, og det for de mest ivrige elever man kan tenke seg. Likevel: undervisningen var antakelig mer givende og laererik for laereren enn for barna!
\n \nDa vi bestemte oss for aa reise fra Lhasa, var det med tungt hjerte. Vi visste at det ikke ville bli lett aa forlate et saa vakkert land med saa flotte innbyggere, men da Hege fikk en nytt anfall av hoeydesyke, var saken klar. \n\n \nDet ble dessverre ingen fjellturer paa oss i Tibet slik vi begge hadde droemt om, men med flybilletter til Nepal/Kathmandu ville kanskje muligheten by seg paa nytt?



Da vi bestemte oss for aa reise fra Lhasa, var det med tungt hjerte. Vi visste at det ikke ville bli lett aa forlate et saa vakkert land med saa flotte innbyggere, men da Hege fikk en nytt anfall av hoeydesyke, var saken klar.

Det ble dessverre ingen fjellturer paa oss i Tibet slik vi begge hadde droemt om, men med flybilletter til Nepal/Kathmandu ville kanskje muligheten by seg paa nytt?

Tibetbilder

Yak-gjeter paa de endeloese tibetanske sletter.
Utsikt fra togvinduet ved ca. 5000 moh.
Pilgrim utenfor potalas boennehjulrekke.
Tibetansk toerketrommel.
Flatskjerm, flatskjerm, flatskjerm!!

Tashi delek 1

Det viste seg aa vaere et heldig tidspunkt for vaart besoek til Tibet og hovedstaden Lhasa. Vi kom til en slags vinterferie, noe som hadde foert mange tibetanere paa pilgrimstur til Lhasa. Pilgrimene kom fra hele Tibet. De fleste tibetanere bor langt fra Lhasa, og de lever gjerne med dyrene sine enten som nomader eller i smaa landsbyer. Det tibetanske plataa har et flatenivaa som er ca. tre ganger saa stort som Norge, og det har en snitthoeyde paa 4500 moh.

Allerede paa den 36 timer lange togturen begynte vi og vaare nyervervede venner fra Spania, Irland, Argentina og Narvik aa oeve paa tibetanske gloser. Det foerste og viktigste ordet var tashi delek, som er en hilsen som betyr noe saann som hei og/eller Gud velsigne deg. Overalt hvor vi beveget oss, og spesielt i de kaotiske og livlige tibetanske bydelene, ble vi hilset velkommen av blide tibetanere. Alle hilste, fra smaa nyskjerrige barn med store oeyne og snoerrete neser, til gamle vaerbitte mennesker som oste av levd liv.

Den jevne tibetaner virker veldig robust, rak og stolt, samtidig som hun er hoeflig og ydmyk. De fargerike og flotte tradisjonelle draktene som de fleste bar, og den litt stramme lukten av yak var med paa aa understreke det hele.

De fleste tibetanere vi moette var ogsaa svaert religioese, og pilgrimene fantes i alle utgaver. De mest ekstreme saa vi allerede paa vegen langs toglinjen flere titalls mil fra Lhasa. De gikk tre skritt forover, la seg saa ned helt flat med hendene foran seg, og saa reiste de seg igjen. De kan bruke flere maaneder paa vegen til Lhasa. Andre igjen var mer "vanlige" og hadde paa seg dunjakke, og bar med seg det sedvanlige boennehjulet eller boennekjedet paa sine vandringer til og rundt templene.

Det er to regler man boer foelge hvis man skal til Tibet:

1. Ikke dra paa weekendtur til Lhasa.
2. Ikke besoek Potala foerste dagen.

Potala er det store flotte byggverket som engang var Dalai Lamas hjem foer han maatte flykte, og som de fleste forbinder med Tibet. For aa komme paa toppen av Potala stiger man ca. 200 meter, og det er ganske hoeyt naar man allerede er paa 3600 meter. Den foerste regelen var grei aa overholde, men ikke den andre. Man har jo saa lyst til aa se alt paa en gang! Vi var fire stykker som overvurderte formen foerste dagen, og tre av oss gikk bokstavelig talt i knestaaende senere samme dag. Hoeydesyke kan vaere vilkaarlig og naadeloes. Selv om man kjenner seg kortpustet ved den minste anstrengelse, er det lett aa overvurdere seg selv.

Heldigvis var vi ikke hoeydesyke lenger enn at vi fikk med oss mange flotte og sterke opplevelser mens vi var i Lhasa. Potala, Dalai Lamas hjem.
Familieraad med historiefortelling paa en av mange koslige kafeer i Lhasa.
Hode, skuldre, kne og taa... Utenfor Jokhang-templet, det mest hellige tempelet i Tibet.
Trond stakk kamera innenfor doeren til en skredderfamilie.
En smoerblid jaksmoerselger.

En ny og en gammel hovedstad

Det er mange av dem.
Enda en.
Kinas hoeydepunkt. Det er ikke mer aa si om den saken. Troettetryner paa jernabanestasjonen i Xi'an.
Fem og en hav av 7000...

Hva skal man si om Beijing? Byen framstaar i foerste omgang som et traffikalt mareritt: Endeloese oertenfelts koeer der alle sniker, syklistene er skviset helt inn mot fortauskanten, og de risikerer livet flere ganger om dagen. Hypermoderne forretningsbygg har erstattet de gamle pittoreske hutongene, og hele byen er tapetsert med glorete reklameskilt (eller hva det naa er). Overalt feies og kostes det, eldre mennesker plukker soeppel utenfor steindyre overklasebutikker. Heisekranene jobber paa spreng. Foer OL i 2008 skal byen strigles og skinne. Men kanskje man skulle gjoere noe med all spyttingen? Alle kinesere spytter overalt, de tror visst de blir syke dersom de ikke spytter.

Det var kaldt da vi kom til Beijing, og det var kaldt da vi dro. Vi froes oss gjennom turistattraksjonene: Den forbudte by, Den himmelske freds plass, Det himmelske tempel. Men saa innimellom: En gammel mann som flyr den store roede dragen sin, blide skolebarn som ramser opp det de har laert paa skolen, en gruppe pensjonister som har bestemt seg for aa holde kulda ute ved aa danse paa et gatehjoerne (med medbrakt synth), studenter som oppsoeker oss for aa praktisere engelsken sin. Vi moette et par jenter som viste oss litt rundt i byen. Vi dro bl.a paa en tradisjonell teseremoni, der vi drakk saa mye (og dyr) sunn kinesisk te at det burde berge helsa resten av reisen.

Den fineste opplevelsen i Beijing laa 7,5 mil utenfor byen, naermere bestemt ved Simatai. Der gikk vi en tretimers tur paa Den kinesiske mur. Vaeret var kaldt og klart, turistene var svaert faa og utsikten var ubeskrivelig vakker: Et enormt fjellandskap paa alle kanter.

Etter fem dager i Kinas hovedstad bestemte vi oss for aa reise videre, naermere bestem til Xian (uttales ca. Sjian), 12 timer med nattoget fra Beijing. Vi kjoepte saakalte hardsleeper-billetter, noe som innebar at vi fikk sove i en slags korridor som var inndelt i seksjoner med seks senger i hver seksjon, tre i hoeyden. Heldigvis hadde vi rytmen fra den transsibirske togturen fortsatt i kroppen.

Xian var hovedstaden i Kina fra ca. aar 1000 f. Kr til ca 1000 e.Kr. Det bor rundt 5 mill. innbyggere i Xian, og etter aa ha vaert i 15-millionersbyen Beijing, foeltes Xian nesten litt smaakoselig. Hovedgrunnen til at vi dro til denne gamle hovedstaden var terrakottakrigerne, som befinner litt utenfor byen. Terrakottakrigerne er over 2000 aar gamle. De bla laget for aa passe paa den avdoede keiseren Huong, og de skulle i utgangspunktet aldri oppdages (de var gravd ned i jorden). Men saa ble de oppdaget likevel, og det er et imponerende syn som moeter en: Krigerne er i naturlig stoerrelse, alle ansiktene er forskjellige, og det er flere tusen av dem. Skremmende og fascinerende.

Vi bestemte oss for aa reise videre. Og det skal sies at vi brukte ganske lang tid paa aa faa tak et bestemt papir: Innreisetillatelse til Tibet! Men det var det verdt, og til slutt fikk vi tak i papiret, og med nye togbiletter var vi klar for nye 36 timer paa toget til Lhasa, hovedstaden i Tibet.

NB: Vi har litt problemer med internettforbindelsen. Vi faar derfor ikke lagt ut bilder som planlagt, noe vi vi skal proeve aa gjoere etterhvert. Vi faar heller ikke skrevet kommentarer til kommentarene, men dere skal vite at vi er svaert glade for tilbakemeldingene fra dere alle. TUSEN TAKK!

Togturen

Den roede plass med Vasilijkatedralen i flomlys.
Kullasting til fyring av vognene en plass i Sibir (-20c).
Soloppgang i Mongolia.
Stolte mongolske kameler.

Togturen til Beijing var et eventyr i seg selv. I Finland, Borgo, 5 mil fra Helsinki, feiret vi nyttaarsaften med trivelige folk og kreativ rakettfoering. Vi bodde hos Tronds venninne Malin, et nydelig snilt menneske. Hun er ikke bare snill, hun er ogsaa fryktelig toeff. I sommer kjoerte hun og en kompis paa hver sin motorsykkel fra Borgo gjennom Sibir til Mongolia og tilbake, der en stor del av ruta gikk langs den transsibirske jernbanen. Vi fikke hoere mange gode historier fra den turen. Mycket takksam, Malin!

Dagen etterpaa satte vi oss paa toget til Moskva. Den russiske hovedstaden viste seg antakelig fra sitt mest glorete: Det glitret og blinket i lys over hele byen. Spesielt gllitret det i gigantiske kunstige juletraer sponset av ulike multinasjonale selskap. Til og med paa Den roede plass, rett foran Leninmausoleet. Hva ville Lenin sagt om han vaaknet opp, spaserte ut og fikk se discotreet, for ikke aa glemme det lysbelagte kjoepesenteret rett bak treet? Likevel, Kreml var uforglemmelig, og det var artig aa tilbringe en hel dag i Moskva.

Men da kvelden kom, var det paa tide aa ta seg fram til toget som skulle ta oss de 7831 kilometrene til Beijing. Et halvlangt moerkegroent togsett med ranke kinesiske togverter, to i hver vogn ventet paa oss paa Jaroslavski stasjon. I vaar vogn var det flest kinesere, en god del svensker, to tyskere og oss. Det var ikke saa mange turister paa toget i det hele tatt, de fleste skulle hjem.

De tre foerste dagene paa toget var det ikke saa mye aa se fra de skitne togvinduene. Likevel, vi rakk ikke aa kjede oss et sekund. Det var saa mange flotte folk der, og stemningen var saa god at vi bare hygget oss hele tiden. Litt kinesisk fikk vi ogsaa laere oss, men det gikk nok mest i svorsk... Paa hvert stopp (saa lenge vi var vaakne) hoppet vi av for aa kjenne fast grunn under foettene, fryse litt (temperaturen varierte fra 0 til -25), og handle varer fra "torgkonene" for aa supplere suppeposene vi hadde med, og for aa slippe aa spise i den russiske restaurantvogna. Den iskalde lufta og roeyken fra det kullfyrte toget ga stasjonsstoppene et trollsk lys. Det ble ropt og kjeftet paa russisk og kinesisk, hjul skulle sjekkes og kull skulle fylles paa. Saa ble vi jagd inn igjen, og toget kunne gaa videre.

Saa kom vi til Bajkalsjoeen. Den var ikke islagt, og vi ble staaende og stirre paa den uendelig lange innsjoeen som vi likevel bare fikk se en liten flik av. Sjoen er imponerende med sin dybde paa over 1500meter og den inneholder 1/5 av all verdens ferskvann Flere vakre naturopplevelser var i vente etter dette.

Til Mongolia kom vi sent paa kvelden. Da vi vaaknet neste dag i Ulan Bator var det fremdeles moerkt, men det skulle vise seg aa bli en straalende vakker dag over det golde, aapne mongolske landskapet. Vi vaaget nesten ikke blunke i redsel for aa gaa glipp av en aldri saa liten kamelflokk. Vi saa ogsaa mange hester, gaseller og mange rovfugler ( bl.a. digre oerner). Det var lett aa faa oeye paa dyrene, de hadde absolutt ingen steder aa gjemme seg naar toget kom dundrende gjennom det nakne landskapet. Det var ikke saa mye som en sky paa himmelen over Mongolia, saa da solen dessverre bestemte seg for aa gaa ned, fikk vi i alle fall se en svaert nydelig solnedgang.

Samme kveld kom vi til Kina. Vi vaaknet dagen etterpaa av at det banket hektisk paa doeren. Det var en av vaare svenske medpassasjerer i lett euforisk tilstand som kommanderte oss ut til vinduene. Vi fikk se en svaert spesiell fjellkjede som var opplyst av soloppgangen. Lyset fikk fjellene til aa se varme ut, nesten terrakottafarget, enda vi visste at det var svaert kaldt, - 20 grader. Det saa ut som om hvaert fjell bestod av mange fjell i smaa og store stoerrelser som var satt sammen paa en skulpturell maate. Fantastisk vakkert. Og sannelig, var det ikke en viss mur vi kunne skimte ogsaa? Joda, den kinesiske muren dukket opp flere ganger foer vi kom til Beijing. Vi rakk aa se den fra alle mulige vinkler foer landskapet gradvis gikk over i industri, slumomraader, skyhoeye forretningsbygg og tusen milioner boligblokker.

Vi var kommet til Beijing.

Halvveis til Kina

Nå er vi kommet halvveis på togturen til Kina. Vi er nå i øst-Sibir, og har reist 4400 km. Dagene går med til å se ut togvinduet på uendelige slettelandskaper, nedlagte industriområder og små og store landsbyer. Høydepunktene er stoppene ved de store byene og de sosiale sammenkomster i koridorene på kveldstid med øl og akevitt.
T&H