Den roede plass med Vasilijkatedralen i flomlys.
Kullasting til fyring av vognene en plass i Sibir (-20c).
Soloppgang i Mongolia.
Stolte mongolske kameler.Togturen til Beijing var et eventyr i seg selv. I Finland, Borgo, 5 mil fra Helsinki, feiret vi nyttaarsaften med trivelige folk og kreativ rakettfoering. Vi bodde hos Tronds venninne Malin, et nydelig snilt menneske. Hun er ikke bare snill, hun er ogsaa fryktelig toeff. I sommer kjoerte hun og en kompis paa hver sin motorsykkel fra Borgo gjennom Sibir til Mongolia og tilbake, der en stor del av ruta gikk langs den transsibirske jernbanen. Vi fikke hoere mange gode historier fra den turen. Mycket takksam, Malin!
Dagen etterpaa satte vi oss paa toget til Moskva. Den russiske hovedstaden viste seg antakelig fra sitt mest glorete: Det glitret og blinket i lys over hele byen. Spesielt gllitret det i gigantiske kunstige juletraer sponset av ulike multinasjonale selskap. Til og med paa Den roede plass, rett foran Leninmausoleet. Hva ville Lenin sagt om han vaaknet opp, spaserte ut og fikk se discotreet, for ikke aa glemme det lysbelagte kjoepesenteret rett bak treet? Likevel, Kreml var uforglemmelig, og det var artig aa tilbringe en hel dag i Moskva.
Men da kvelden kom, var det paa tide aa ta seg fram til toget som skulle ta oss de 7831 kilometrene til Beijing. Et halvlangt moerkegroent togsett med ranke kinesiske togverter, to i hver vogn ventet paa oss paa Jaroslavski stasjon. I vaar vogn var det flest kinesere, en god del svensker, to tyskere og oss. Det var ikke saa mange turister paa toget i det hele tatt, de fleste skulle hjem.
De tre foerste dagene paa toget var det ikke saa mye aa se fra de skitne togvinduene. Likevel, vi rakk ikke aa kjede oss et sekund. Det var saa mange flotte folk der, og stemningen var saa god at vi bare hygget oss hele tiden. Litt kinesisk fikk vi ogsaa laere oss, men det gikk nok mest i svorsk... Paa hvert stopp (saa lenge vi var vaakne) hoppet vi av for aa kjenne fast grunn under foettene, fryse litt (temperaturen varierte fra 0 til -25), og handle varer fra "torgkonene" for aa supplere suppeposene vi hadde med, og for aa slippe aa spise i den russiske restaurantvogna. Den iskalde lufta og roeyken fra det kullfyrte toget ga stasjonsstoppene et trollsk lys. Det ble ropt og kjeftet paa russisk og kinesisk, hjul skulle sjekkes og kull skulle fylles paa. Saa ble vi jagd inn igjen, og toget kunne gaa videre.
Saa kom vi til Bajkalsjoeen. Den var ikke islagt, og vi ble staaende og stirre paa den uendelig lange innsjoeen som vi likevel bare fikk se en liten flik av. Sjoen er imponerende med sin dybde paa over 1500meter og den inneholder 1/5 av all verdens ferskvann Flere vakre naturopplevelser var i vente etter dette.
Til Mongolia kom vi sent paa kvelden. Da vi vaaknet neste dag i Ulan Bator var det fremdeles moerkt, men det skulle vise seg aa bli en straalende vakker dag over det golde, aapne mongolske landskapet. Vi vaaget nesten ikke blunke i redsel for aa gaa glipp av en aldri saa liten kamelflokk. Vi saa ogsaa mange hester, gaseller og mange rovfugler ( bl.a. digre oerner). Det var lett aa faa oeye paa dyrene, de hadde absolutt ingen steder aa gjemme seg naar toget kom dundrende gjennom det nakne landskapet. Det var ikke saa mye som en sky paa himmelen over Mongolia, saa da solen dessverre bestemte seg for aa gaa ned, fikk vi i alle fall se en svaert nydelig solnedgang.
Samme kveld kom vi til Kina. Vi vaaknet dagen etterpaa av at det banket hektisk paa doeren. Det var en av vaare svenske medpassasjerer i lett euforisk tilstand som kommanderte oss ut til vinduene. Vi fikk se en svaert spesiell fjellkjede som var opplyst av soloppgangen. Lyset fikk fjellene til aa se varme ut, nesten terrakottafarget, enda vi visste at det var svaert kaldt, - 20 grader. Det saa ut som om hvaert fjell bestod av mange fjell i smaa og store stoerrelser som var satt sammen paa en skulpturell maate. Fantastisk vakkert. Og sannelig, var det ikke en viss mur vi kunne skimte ogsaa? Joda, den kinesiske muren dukket opp flere ganger foer vi kom til Beijing. Vi rakk aa se den fra alle mulige vinkler foer landskapet gradvis gikk over i industri, slumomraader, skyhoeye forretningsbygg og tusen milioner boligblokker.
Vi var kommet til Beijing.
Dagen etterpaa satte vi oss paa toget til Moskva. Den russiske hovedstaden viste seg antakelig fra sitt mest glorete: Det glitret og blinket i lys over hele byen. Spesielt gllitret det i gigantiske kunstige juletraer sponset av ulike multinasjonale selskap. Til og med paa Den roede plass, rett foran Leninmausoleet. Hva ville Lenin sagt om han vaaknet opp, spaserte ut og fikk se discotreet, for ikke aa glemme det lysbelagte kjoepesenteret rett bak treet? Likevel, Kreml var uforglemmelig, og det var artig aa tilbringe en hel dag i Moskva.
Men da kvelden kom, var det paa tide aa ta seg fram til toget som skulle ta oss de 7831 kilometrene til Beijing. Et halvlangt moerkegroent togsett med ranke kinesiske togverter, to i hver vogn ventet paa oss paa Jaroslavski stasjon. I vaar vogn var det flest kinesere, en god del svensker, to tyskere og oss. Det var ikke saa mange turister paa toget i det hele tatt, de fleste skulle hjem.
De tre foerste dagene paa toget var det ikke saa mye aa se fra de skitne togvinduene. Likevel, vi rakk ikke aa kjede oss et sekund. Det var saa mange flotte folk der, og stemningen var saa god at vi bare hygget oss hele tiden. Litt kinesisk fikk vi ogsaa laere oss, men det gikk nok mest i svorsk... Paa hvert stopp (saa lenge vi var vaakne) hoppet vi av for aa kjenne fast grunn under foettene, fryse litt (temperaturen varierte fra 0 til -25), og handle varer fra "torgkonene" for aa supplere suppeposene vi hadde med, og for aa slippe aa spise i den russiske restaurantvogna. Den iskalde lufta og roeyken fra det kullfyrte toget ga stasjonsstoppene et trollsk lys. Det ble ropt og kjeftet paa russisk og kinesisk, hjul skulle sjekkes og kull skulle fylles paa. Saa ble vi jagd inn igjen, og toget kunne gaa videre.
Saa kom vi til Bajkalsjoeen. Den var ikke islagt, og vi ble staaende og stirre paa den uendelig lange innsjoeen som vi likevel bare fikk se en liten flik av. Sjoen er imponerende med sin dybde paa over 1500meter og den inneholder 1/5 av all verdens ferskvann Flere vakre naturopplevelser var i vente etter dette.
Til Mongolia kom vi sent paa kvelden. Da vi vaaknet neste dag i Ulan Bator var det fremdeles moerkt, men det skulle vise seg aa bli en straalende vakker dag over det golde, aapne mongolske landskapet. Vi vaaget nesten ikke blunke i redsel for aa gaa glipp av en aldri saa liten kamelflokk. Vi saa ogsaa mange hester, gaseller og mange rovfugler ( bl.a. digre oerner). Det var lett aa faa oeye paa dyrene, de hadde absolutt ingen steder aa gjemme seg naar toget kom dundrende gjennom det nakne landskapet. Det var ikke saa mye som en sky paa himmelen over Mongolia, saa da solen dessverre bestemte seg for aa gaa ned, fikk vi i alle fall se en svaert nydelig solnedgang.
Samme kveld kom vi til Kina. Vi vaaknet dagen etterpaa av at det banket hektisk paa doeren. Det var en av vaare svenske medpassasjerer i lett euforisk tilstand som kommanderte oss ut til vinduene. Vi fikk se en svaert spesiell fjellkjede som var opplyst av soloppgangen. Lyset fikk fjellene til aa se varme ut, nesten terrakottafarget, enda vi visste at det var svaert kaldt, - 20 grader. Det saa ut som om hvaert fjell bestod av mange fjell i smaa og store stoerrelser som var satt sammen paa en skulpturell maate. Fantastisk vakkert. Og sannelig, var det ikke en viss mur vi kunne skimte ogsaa? Joda, den kinesiske muren dukket opp flere ganger foer vi kom til Beijing. Vi rakk aa se den fra alle mulige vinkler foer landskapet gradvis gikk over i industri, slumomraader, skyhoeye forretningsbygg og tusen milioner boligblokker.
Vi var kommet til Beijing.
