Fire kamerater paa vei hjem.
Tilbake i de trange gatene i Kathmandu. Kroppen baerer fortsatt preg av den sakte, gyngende gangen fra elefantryggen. Langt inne i jungelen i Chitwan nasjonalpark fikk vi en smak av barsk natur og villdyrliv. Fordi vi saa alt fra toppen av de luntende, flotte elefantene, fikk vi et litt naermere moete med dyrene enn vi ellers (heldigvis) ville faatt: enhornede neshorn, krokodiller, apekatter, raadyr, villsvin og mange fugler, bl.a fasan, parakitt og kingfisher (hurra!). I tillegg er Hege sikker paa at hun saa en tiger komme streifende gjennom elefantgresset i morgendisen. Bare rart at ingen andre saa den... Det var fantastisk spennende aa speide etter dyr, spesielt naar man foeler seg helt konge paa elefantryggen, og vi ble ogsaa temmelig sikre paa at elefantene selv hadde det godt; de spiste og drakk saa ofte de ville (dvs hele tiden, og det som kom ut igjen var ogsaa volumioest), og de gikk fritt naar de ikke var paa jobb. Dessuten jobbet de ikke saa mye. Paa den siste turen gikk vi tett paa to neshorn. Plutselig begynte baade elefantene og neshornene aa maale krefter, antakelig fordi vi hadde en babyelefant med som skulle beskyttes av hissige moedre. Himmel for et ur-spetakkel! Det endte som det alltid gjoer mellom disse to artene: Neshornene rygget og forsvant lengre inn i jungelen mens elefantene fortsatte sin sakte vuggende gange videre mens de roesket et og annet tre opp med rota for aa spise litt. Vi trivdes saa godt i jungelen at vi likegodt forlenget oppholdet med en dag ekstra.
Saa bar det tilbake til Kathmandu paa elendige veier. Fra Kathmandu tok vi en dagstur til Bhaktapur, en eldgammel bilfri by som ligger paa Unescos verdensarvliste. Dette er en nydelig liten by aa rusle rundt i, titte paa de gamle templene, folkelivet og haandverkerne, spesielt keramikerne som la alle krukkene til toerk i solen. Paa vei tilbake til Kathmandu satt vi lenge i bensinkoe. Og det maa sies: Mens vi har vaert i Nepal har det vaert flere forskjellige kriser: Politisk uro (Maoistene er svaert hissige foer valget), bensinrasjonering og vannmangel med paafoelgende stroemstans flere ganger i doegnet. De medbrakte hodelyktene har vaert svaert gode aa ha! Som turister er vi knapt beroert av disse krisene, men nepaleserne merker selvsagt dette paa kroppen. Hele landet baerer preg av vanstyre og mange oensker seg bort fra fattigdommen, aller helst vil de (spesielt unge nepalesere) reise til USA. Korrupsjon er en del av dagliglivet, men de fleste har ikke midler til aa betale seg fram i noen slags koeer. Dette er heller ikke et godt land aa vaere kvinne i; Kvinnene jobber mere og hardere enn menn, har hoeyere doedelighet og mindre utdanning. De er ogsaa naermest umyndiggjort hele livet - alt skal gaa gjennom en ektemann, far eller soenn. Provoserende! Og likevel smiler folk!
I morgen reiser vi fra Nepal, og vi tar med oss mange gode og noen triste minner. Ikke minst tar vi med oss et godt inntrykk av et flott folk. Neste stopp blir Bhadrapur, helt oest i Nepal paa grensen til India. Derfra tar vi taxi til grensen for saa aa reise til Darjeeling, India!
Neshorn i solnedgang.
Piken paa bryggen.
Flygoflaksus gakkus.
