Tashi delek 2

Lhasa er en todelt by. Paa den ene siden bor tibetanerne med sine tradisjoner, kultur og varer. Paa den andre siden bor kineserne som har inntatt byen siden Maos tid, og som dessverre bare preger byen i stoerre og stoerre grad. Tibetanerne virker ikke spesielt begeistret for kinesernes oekende dominans i Tibet og spesielt Lhasa, heller ikke toget og den nye jernbanen vi kom med som ser ut til aa bringe med seg enda flere kinesere til landet. Estetisk pent er det i alle fall ikke naar kineserne setter opp digre reklameskilt i naerheten av Potala.

Baade i den tibetanske og den kinesiske delen av Lhasa ligger mange smaa og store buddistiske templer. I og rundt templene var det fullt av pilgrimer og munker. Templene var mystiske med sine dunkle lys, lukten av roekelse og smoerlys, og de var bebodd av utallige guder vi ikke greide uttalen paa engang. Det var ikke uvanlig at munkene tok kontakt for aa praktisere engelsken sin. Vi ble tilbudt yaksmoer-te og en hyggelig samtale (samtale er mye, mye hyggeligere enn yaksmoer-te).

En dag tok vi kontakt barnehjemmet i Lhasa, Dickey orphanage (http://www.dickeyorphanage.org/). Det er drevet privat (de faar ikke noe hjelp av kinesiske myndigheter - foreloepig i alle fall), og vi spurte om de trengte noe spesielt. Sko var svaret, og med 40 par sko i bagasjen dro vi fem stykker paa besoek til barnehjemmet. Det ble et sterkt moete med mange glade og nydelige barn, selv om mange av dem bar paa tragiske historier. De sang for oss og viste oss rundt paa barnehjemmet. Det var ganske kummerlige forhold, men det virket veldrevet av mennesker med store hjerter. Vi fikk ogsaa se skolen deres (alle barna laerer bl.a tre spraak fra de er en neve stor), og da tre av oss tilboed aa undervise en dag, fikk vi lov til det. Dermed var man plutselig engelsklaerer dagen etterpaa, og det for de mest ivrige elever man kan tenke seg. Likevel: undervisningen var antakelig mer givende og laererik for laereren enn for barna!
\n \nDa vi bestemte oss for aa reise fra Lhasa, var det med tungt hjerte. Vi visste at det ikke ville bli lett aa forlate et saa vakkert land med saa flotte innbyggere, men da Hege fikk en nytt anfall av hoeydesyke, var saken klar. \n\n \nDet ble dessverre ingen fjellturer paa oss i Tibet slik vi begge hadde droemt om, men med flybilletter til Nepal/Kathmandu ville kanskje muligheten by seg paa nytt?



Da vi bestemte oss for aa reise fra Lhasa, var det med tungt hjerte. Vi visste at det ikke ville bli lett aa forlate et saa vakkert land med saa flotte innbyggere, men da Hege fikk en nytt anfall av hoeydesyke, var saken klar.

Det ble dessverre ingen fjellturer paa oss i Tibet slik vi begge hadde droemt om, men med flybilletter til Nepal/Kathmandu ville kanskje muligheten by seg paa nytt?