Tibetbilder

Yak-gjeter paa de endeloese tibetanske sletter.
Utsikt fra togvinduet ved ca. 5000 moh.
Pilgrim utenfor potalas boennehjulrekke.
Tibetansk toerketrommel.
Flatskjerm, flatskjerm, flatskjerm!!

Tashi delek 1

Det viste seg aa vaere et heldig tidspunkt for vaart besoek til Tibet og hovedstaden Lhasa. Vi kom til en slags vinterferie, noe som hadde foert mange tibetanere paa pilgrimstur til Lhasa. Pilgrimene kom fra hele Tibet. De fleste tibetanere bor langt fra Lhasa, og de lever gjerne med dyrene sine enten som nomader eller i smaa landsbyer. Det tibetanske plataa har et flatenivaa som er ca. tre ganger saa stort som Norge, og det har en snitthoeyde paa 4500 moh.

Allerede paa den 36 timer lange togturen begynte vi og vaare nyervervede venner fra Spania, Irland, Argentina og Narvik aa oeve paa tibetanske gloser. Det foerste og viktigste ordet var tashi delek, som er en hilsen som betyr noe saann som hei og/eller Gud velsigne deg. Overalt hvor vi beveget oss, og spesielt i de kaotiske og livlige tibetanske bydelene, ble vi hilset velkommen av blide tibetanere. Alle hilste, fra smaa nyskjerrige barn med store oeyne og snoerrete neser, til gamle vaerbitte mennesker som oste av levd liv.

Den jevne tibetaner virker veldig robust, rak og stolt, samtidig som hun er hoeflig og ydmyk. De fargerike og flotte tradisjonelle draktene som de fleste bar, og den litt stramme lukten av yak var med paa aa understreke det hele.

De fleste tibetanere vi moette var ogsaa svaert religioese, og pilgrimene fantes i alle utgaver. De mest ekstreme saa vi allerede paa vegen langs toglinjen flere titalls mil fra Lhasa. De gikk tre skritt forover, la seg saa ned helt flat med hendene foran seg, og saa reiste de seg igjen. De kan bruke flere maaneder paa vegen til Lhasa. Andre igjen var mer "vanlige" og hadde paa seg dunjakke, og bar med seg det sedvanlige boennehjulet eller boennekjedet paa sine vandringer til og rundt templene.

Det er to regler man boer foelge hvis man skal til Tibet:

1. Ikke dra paa weekendtur til Lhasa.
2. Ikke besoek Potala foerste dagen.

Potala er det store flotte byggverket som engang var Dalai Lamas hjem foer han maatte flykte, og som de fleste forbinder med Tibet. For aa komme paa toppen av Potala stiger man ca. 200 meter, og det er ganske hoeyt naar man allerede er paa 3600 meter. Den foerste regelen var grei aa overholde, men ikke den andre. Man har jo saa lyst til aa se alt paa en gang! Vi var fire stykker som overvurderte formen foerste dagen, og tre av oss gikk bokstavelig talt i knestaaende senere samme dag. Hoeydesyke kan vaere vilkaarlig og naadeloes. Selv om man kjenner seg kortpustet ved den minste anstrengelse, er det lett aa overvurdere seg selv.

Heldigvis var vi ikke hoeydesyke lenger enn at vi fikk med oss mange flotte og sterke opplevelser mens vi var i Lhasa. Potala, Dalai Lamas hjem.
Familieraad med historiefortelling paa en av mange koslige kafeer i Lhasa.
Hode, skuldre, kne og taa... Utenfor Jokhang-templet, det mest hellige tempelet i Tibet.
Trond stakk kamera innenfor doeren til en skredderfamilie.
En smoerblid jaksmoerselger.