Varanasi. Synd at et bilde ikke kan lukte.
For aa si det rett ut: Det er til tider slitsomt aa vaere turist i nord-India. Man maa hele tiden passe paa saa man ikke blir lurt, det er alltid noen som skal selge et eller annet, og de tar ikke et nei for et nei. Trafikken er ubeskrivelig sinnsyk, og stoeyen deretter. Saann var det ogsaa da vi kom til Varanasi. Vi kom om ettermiddagen, og vi maatte naermest slaass oss gjennom den kaotiske overfylte bykjernen til vi kom fram til et hotell ved elvebredden av Ganges. Det er her, til Ganges, inderne kommer i hopevis (mange millioner i aaret) for aa rense seg. Dette til tross for at elva er svaert forurenset. Elva er kloakken til 300 millioner menesker og den inneholder bl.a 3000 ganger mer e-colibakterier enn anbefalt. Men elva er hellig for hinduene, og dersom de bader i den, befrir de seg for alle synder. Dessuten slipper de aa bli gjenfoedt igjen. Mange kommer til Varanasi for aa doe. Likbrennerne langs elven jobber derfor paa hoeygir hele doegnet. Denne eldgamle byen er pittoresk, magisk og skitten. Langs elvebredden rusler oransjekledde sadhuer (hellige menn) og lar seg gjerne fotografere for en penge eller to. Geiter, kyr, hunder og aper slaass om matrester og fargerike offerblomster. Baateiere og selgere slaass om oppmerksomheten til potensielle kunder (boat trip, sir? Madame? Very cheap!). Lyset ved soloppgang og solnedgang var fantastisk varmt og rikt (det er antakelig foerste gang Hege frivillig har staatt opp tre dager paa rad for aa se til at ogsaa solen staar opp), og fotomotivene var mange. Da moerket hadde senket seg, kunne man se rekker av levende lys bli satt ut paa elven. Lukten av Varanasi? Roekelse og eh... dritt. Likbaalene luktet faktisk bare baal. Det var tillatt aa se paa brenningen (fotografering var derimot forbudt, forstaaelig nok), og det var et selsomt skue: Hvitkledte menn (hvitt er soergefargen i India), som sitter og ser sine kjaere langsomt bli til aske av ca. 350 kilo ved. Kvinnelige paaroerende har ikke adgang til aa se likbrenningen. Asken som blir igjen skyfles ut i Ganges. Og i den samme elven bades og bades det, hele dagen. Spesielt om morgenen. Nakne sadhuer uten blygsel og kvinner i fargesterke sarier vasker seg side om side. Barn, unge og gamle. Alle vil rense seg.
.
Vi forlot denne spesielle byen en regntung ettermiddag, retning nordoest. Indias hovedstad neste stopp. Egentlig kan vi knapt si at vi har vaert i Delhi, siden Delhi kun ble en mellomstasjon for oss. Vi fant et billig hotell i naerhten av togstasjonen, og brukte en dag paa praktiske gjoeremaal, bl.a kjoepte vi togbilletter til Agra. Nok en gang stod vi opp foer solen, deretter satt vi oss paa toget et par timer foer vi var fremme. Maalet var aa besoeke Taj Mahal, eller kjaerlighetstempelet som det ogsaa kalles. Det er bygd i marmor og dekorert med andre steinsorter, og skal vaere et av verdens vakreste byggverk. Det skriver vi gjerne under paa. Det var Sjah Jahan som bygde tempelet, som stod ferdig i 1653, til minne om sin favorittkone Mumtaz Mahal, som doede rett etter etter aa ha foedt deres 14. barn. Vi tilbrakte seks timer i og rundt Taj Mahal, og vi lot oss sjarmere rett i senk. Det var mange pyntede, blide og flotte indere som hadde reist dit fra hele India. Det var saa fint aa se de sterke fargene mot den kjoelige marmoren. Etterhvert som lyset endret seg, endret ogsaa bygningen farge. Trond gikk naermest amok med fotoapparatet (der ogsaa).
Vi dro tilbake til Delhi samme kveld. Dagen foer hadde vi kjoept flybilletter til Trivandrum i Kerala som ligger helt soer-vest i India. I skrivende stund befinner oss i Varkala, bittelitt nord for Trivandrum. Stikkord: sterk sol, strand, hav med heftige boelger, nydelig sjoemat og late dager!
Vi forlot denne spesielle byen en regntung ettermiddag, retning nordoest. Indias hovedstad neste stopp. Egentlig kan vi knapt si at vi har vaert i Delhi, siden Delhi kun ble en mellomstasjon for oss. Vi fant et billig hotell i naerhten av togstasjonen, og brukte en dag paa praktiske gjoeremaal, bl.a kjoepte vi togbilletter til Agra. Nok en gang stod vi opp foer solen, deretter satt vi oss paa toget et par timer foer vi var fremme. Maalet var aa besoeke Taj Mahal, eller kjaerlighetstempelet som det ogsaa kalles. Det er bygd i marmor og dekorert med andre steinsorter, og skal vaere et av verdens vakreste byggverk. Det skriver vi gjerne under paa. Det var Sjah Jahan som bygde tempelet, som stod ferdig i 1653, til minne om sin favorittkone Mumtaz Mahal, som doede rett etter etter aa ha foedt deres 14. barn. Vi tilbrakte seks timer i og rundt Taj Mahal, og vi lot oss sjarmere rett i senk. Det var mange pyntede, blide og flotte indere som hadde reist dit fra hele India. Det var saa fint aa se de sterke fargene mot den kjoelige marmoren. Etterhvert som lyset endret seg, endret ogsaa bygningen farge. Trond gikk naermest amok med fotoapparatet (der ogsaa).
Vi dro tilbake til Delhi samme kveld. Dagen foer hadde vi kjoept flybilletter til Trivandrum i Kerala som ligger helt soer-vest i India. I skrivende stund befinner oss i Varkala, bittelitt nord for Trivandrum. Stikkord: sterk sol, strand, hav med heftige boelger, nydelig sjoemat og late dager!
.
.
.
Det gaar med ca. 300 kg ved til aa brenne en Inder.
Taj Mahal. Et av de raaeste byggverk i vaerden.
