Trond og Heges reiseblogg: Sri Lanka

Det er i hvertfall ikke disse som toemmer havet.

Colombo, hovedstaden paa Sri Lanka, er en langstrakt by ved kysten. Om ettermiddagen kan man se solen gaa ned i havet ved det gamle ervaerdige Galle Face Hotel. Om dagen faar man moete den varme, fuktige luften som best man kan. Det er ingen pen by, men tilsynelatende virker den uendelig mer sivilisert enn India: trafikken, menneskene, vareutvalget. Samtidig er det ingen tvil om at det er en alvorlig konflikt paa Sri Lanka: bevaepnede militaere og checkpointer overalt. Enkelte omraader var helt stengt for turister og stemningen virket spent. Flere bomber gikk av mens vi var paa Sri Lanka, og antallet interne flyktninger oekte daglig. For de som trenger en liten paaminnelse om hva konflikten dreier seg om, kan man grovt si at det er den singhalesiske regjeringshaeren og LTTE (de tamilske tigrene) som foerer en temmelig kompromissloes krigfoering. Tamilene er i mindretall. Norge proever aa mekle mellom partene, og derfor er ikke nordmenn saa populaere paa oeya. Vi sa vi var fra alle andre steder enn Norge naar noen spurte. Hege har slektninger som jobber i Colombo, og de hadde mange rystende historier aa fortelle. Det var for oevrig svaert hyggelig aa kunne vaere familiaer saa langt hjemmefra. Konfliktene er stoerst i nord og oest. Vi bestemte oss for aa dra soerover.

Vi tok tog til Ahangama og parkerte en liten uke paa et norskeid hotell. Det ble noen late dager med sol, bading og snorkling. Snorkling er noe av det artigste som fins, det er som aa stikke hodet ned i et akvarium - masse fargerike fisker og vakre koraller. Det var svaert varmt, men vi slepte oss rundt paa noen attraksjoner likevel: den flotte verneverdige kolonibyen Galle (som ble kjent under tsunamien fordi den hadde saa solide murer at boelgene ikke rammet gamlebyen), tempelvandring og for ikke aa glemme havskilpaddefarmen. Det finnes flere av dem langs kysten, og maalet med disse er aa redde havskilpaddestammen som er utrydningstruet. Det gjoeres ved aa ta vare paa egg (gjerne innkjoept fra lokale fiskere...) som klekkes, og saa slipper man babyene ut i havet. Vi fikk vaere med paa det. Det foeltes helt forferdelig aa see de bittebittesmaa nurkene lange avgaarde mot de hoeye boelgene som om det var det naturligste i verden. Og det var det jo.

Fire dager gamle. Paa tur ut i det store havet. De vil tidligst
komme tilbake om 30 aar for aa legge egg.

Rykter om at klimaet var en smule kjoeligere i fjellene lengre inn i landet, foerte oss paa en av disse vansindige bussene (farvel, sivilisasjon) som kjoeres av fryktloese villmenn, til en liten idyllisk teplantasje-by ved navn Ella. Vi bodde paa et gjestehus i hoeyden med utsikt over groenne bloete daler. En trivelig loeshund viste oss veien til en liten fjelltopp, Little Adams peak. Vi navnga hunden Ella og kjoepte mat til den etter endt dyst, akkurat det den ville oppnaa. Klok hund.

Neste dag bestemte vi oss for aa klatre opp "the real" Adams peak som ligger lengre vest (2243 moh). Dette er et hellig fjell som pilgrimmer fra hele Sri Lanka valfarter til. Paa toppen av fjellet skal man finne fotavtrykket til Buddha, i foelge buddistene. De kristne mener at fotavtrykket tilhoerer Adam (derav navnte paa fjellet), og hinduer og muslimer har sikkert ogsaa noen forslag paa hvem fotavtrykket skal tilskrives. Uansett, vi gikk om natten. Det var trapper hele veien opp til toppen. Vi moette barbeinte pilgrimmer i hopetall, mange baerende paa smaa barn eller stoettende om syke personer. Langs hele veien finner man kiosker med radioen paa full guffe og soevnige selgere. En annerledes fjelltur med andre ord. Paa toppen ligger et buddisttempel, samt mange pilgrimmer som venter paa soloppgangen. Vi heiv oss med i ventingen, og ble ikke skuffet. Saa var det bare aa stable stive bein nedover de skjeve trappene igjen.

Neste destinasjon var Kandy, en ganske stor by der vi tilbrakte en langhelg paa et sjarmerende gjestehus med usedvanlig vennlige folk og en dyktig kokk. Ok, det bodde digre kakerlakker i kommoden, men ellers var atmosfaeren upaaklagelig. I Kandy ligger et stort tempel som sies aa huse en tann som skal ha vaert Buddha sin. Tannen faar ingen se, men tempelet er meget pent og velholdt (Her maa det skytes inne et spoersmaal som meldte seg etter aa ha reise litt rundt paa Sri Lanka: hvorfor bruker srilankeserne mesteparten av pengene paa religion og krig?). Mens Hege grublet seg rundt i Kandy, leide Trond seg en motorsykkel (Honda XR 250), og hadde en droemmedag paa svingete veier med lite trafikk. Senere tok vi ogsaa turen til botanisk hage, der vi saa (og dette avsloerer vel den botaniske interessen) bl.a flaggermus med vingespenn paa en meter - groess og gru saa stilig! Vi tok ogsaa turen til et elefantbarnehjem. En flokk paa 80-100 dyr bebor et stort omraade. De gaar fritt, og bader to ganger om dagen. Vi fikke vaere med paa badingen, men det ble betraktet paa avstand. Det var to elefantbabyer som maatte flaskes opp. Det gaar 35 liter melk i doegnet pr. baby. Noen av elefantene var krigsofre: en trebent elefant hadde gaatt paa en mine, en annen var oereloes.

Etter Kandy dro vi lengre nord, til Sigiryia. Der, midt i jungelen, ruver en diger firkantet klippe majestetisk hoeyt oppe i all ensomhet. Rundt klippen og paa toppen finner man mange ruiner. Lokalbefolkningen mener det har vaert et palass her, mens senere arkeologer mener det har vaert et buddisttempel. Vi mener at utsikten fra toppen av klippen er knallvakker. Vi bodde hos en koselig landsbydame som laget sterk krydret srilankesisk mat til oss. Vi foelte oss svaert i ett med naturen da vi oppdaget at frosker hadde tatt bolig i toalettet i loepet av natten.

Fra Sigiryia dro vi til Dambulla for aa se paa noen grottetempler oppe paa en hoeyde. Innsiden var detaljert dekorert og bebodd av ulike varianter av Buddha.

Fra Dambulla dro vi tilbake til Colombo. Heges slektninger hadde ordnet oss midlertidig medlemskap i en privat svoemmeklubb, der vi fikk bo rimelig. Klubben laa ved havet, og hadde et basseng som ble flittig brukt. Vi fikk ogsaa tilbrakt mer tid med slektningene (tusen takk for laget og for god hjelp til Bente, Kjell og barna Andre, Yvonn og Julian). Vi fikk ogsaa ordnet med billetter til neste desitnasjon: Vietnam! Vi reiser fra et fantastisk vakkert land, bare saa soergelig med konfliktene som ikke synes aa ha noen ende.