Trond og Heges reiseblogg: Vietnam. Paa den andre siden av Asia.

Alt paa en gang. Legg merke til bygningen i bakgrunnen som
forteller oss at franskmennene har vaert her.

Det var et stort asiatisk sprang aa reise fra Sri Lanka til Vietnam, baade kulturelt og ikke minst estetisk: f.eks har mange paa seg de karakteristiske koniske straahattene, lokalbefolkningen sitter paa bittesmaa plastkrakker langs fortauene og spiser, og husene er smalere, mer dekorerte. Hadde det ikke vaert for de vanvittig mange og braakete scooterne i Hanoi, kunne byen, og da spesielt gamlebyen, vaert riktig idyllisk. Vi tilbrakte noen dager i hovedstaden. Trond maatte kjoepe ny linse til fotoapparatet fordi den han hadde kollapset, antakelig var den overarbeidet. Vi benyttet ogsaa anledningen til aa ta en titt paa et eldgammelt litteraturtempel og besoeke etnologisk museum, et veldig flott og velholdt museum (tro oss, det er mange museer i Asia som kunne trenge foerstehjelp). To ganger forsoekte vi aa besoeke Ho Chi Minh-museet og -mausoleet, men mistet aapningstiden begge gangene. Ho Chi Minh er en av Vietnams helter. Han var kommunistleder, og den som fikk aeren av aa befri Vietnam fra det franske kolonistyret. Uansett fikk vi med oss et solid stykke vietnamesisk kommunistisk arkitektur fra utsiden. Vietnam er fremdeles kommunistisk (det kommunistiske partiet er det eneste tillatte), og har, i likhet med Kina, aapnet doera paa vid gap for kapitalismen. Man maa gjerne tjene masse penger, men er man aapenlyst kritisk til regimet moeter man ingen naade.

Lydige gutter utenfor Ho Chi Minh-museet.

Etter Hanoi pakket vi sekkene og reiste nordvestover til Sapa i den vietnamesiske fjellheimen paa grensen til Kina. I dette omraadet bor det mange forskjellige minoriteter som lever paa mer eller mindre tradisjonelt vis av jordbruk og haandverk. Alle bar flotte drakter, og det gjoeres ikke bare til aere for turistene. Den stoerste minoriteten er Hmongene, og en av dem Sisi, var guiden vaar i tre dager. Sisi gikk i indigofargede klaer med flotte broderier, alt selvlaget. Hmong-jentene laerer aa farge og brodere klaer fra de er smaa. De lager klaerne til mannfolkene ogsaa. Sammen med Sisi vandret vi gjennom risaakre og gamle landeveier i mer eller mindre sammenhengende taake. Det var svaert vakkert og trolsk. Spesielt fint var det aa overnatte hjemme hos folk, og ta del i matlagingen (ihvertfall se paa) rundt ilden i kjoekkenet der hele familien var i sving.Etter fjellvandringen dro vi rett oest til havet, narmere bestemt den beroemte Halong Bay med tusenvis av sukkertoppfjell som stikker opp av vannet. Hele bukta var fullt av turistbaater, det hele virket nesten aa vaere ute av kontroll. Men pent var det likevel, og det var artig aa gaa paa grottetur langt inne i fjellet, og aa padle kano rundt oeyene paa selveste paaskeaften.Etter Halong Bay tok vi toget soerover, dvs. til midten av Vietnam. Foerst tilbrakte vi noen dager i Hoi An, en by trygt plassert pa Unescos kulturarvliste. Denne byen var i saa liten grad beroert av Vietnam-krigen at det er hit man skal dra dersom man vil se gammel vietnamesisk arkitektur. Det var det fryktelig mange andre enn oss som hadde gjort ogsaa (vi innsaa vel egentlig hvor faa andre turister vi hadde truffet tidligere paa reisen foer vi kom til Vietnam, der turistene virket aa vaere "overalt"). Fra Hoi An dro vi litt lengre nord, til byen Hue som ogsaa staar paa Unescolista, bl.a paa grunn av et gammelt fort omgitt av langstrakte damanlegg der vannliljene saa ut til aa trives stort. Fra Hue tok vi en dagstur til DMZ (den demilitariserte sonen som tidligere skilte nord-vietnam fra soer-vietnam. DMZ var ironisk nok det omraadet med flest krigshandlinger under vietnamkrigen, og omraadet er fremdeles fullt av miner og blindgjengere. Vi besoekte huler folk hadde bodd i saa langt som 23 meter under overflaten. Vi saa ogsaa fjell der jungelen for alltid var bombet bort, og vi var innom krigsmuseer som viste den vietnamesiske versjonen av historien. Men mest av alt saa vi vakkert frodig landskap som paa overflaten ikke viste saerlige tydelige tegn paa den grusomme og meningsloese krigen.Det ble et relativt kort (to uker) og hektisk besoek i Vietnam, og da vi forlot landet var vi enige om at vi en eventuell neste gang ikke skal traakke saa mye i turistloeypa, selv om det var en lettvint maate aa faa sett mest mulig paa kortest mulig tid.Fra Vietnam gikk turen til Bangkok, der vi har tilbrakt noen dager foer vi i kveld den 18. setter oss paa et fly som gaar til Oslo via Istanbul. Fra Oslo reiser vi nordover for aa besoeke foreldrene vaare som en siste del av reisa vaar. Dette blir likevel ikke den siste posten paa blogen vaar, for vi maa fortelle litt om hvordan man faar dagene til aa gaa naar det er naermere 40 grader i Bangkok, og sa blir det en liten oppsummering naar vi har faatt summet oss litt.